Bærekraftig livsstil

Ting tar alltid litt lenger tid enn man tror og mens jeg jobber med å gjøre klar de første oppskriftene på zero waste plagg og fikser tekniske ting vil jeg dele utdrag av en tekst jeg skrev i høst om bærekraftig livsstil. (Hvis du vil lese hele oppgaven kan du gjøre det her)

Samfunnet, slik jeg ser det i dag, oppfordrer barn og unge til å være egosentriske der materialismen og individualismen står sterkt. Man skal kjøpe ting for å kommunisere status og man skal bevise ovenfor samfunnet, gjerne gjennom sosiale medier, hvilket fantastisk liv man lever og hvilke gode egenskaper man har. Selvet er blitt en merkevare som du må ’selge’ for alt det er verdt i enhver sosial sammenheng. 

Vi omgir oss av design på alle kanter - design dikterer livene våre. Hva om design og produkter kan gi signaler som inspirerer til å leve et meningsfullt, fredfullt og tilfredsstillende liv i harmoni med naturen (Stegall, 2006). Hvis flere produkter begynner å kommunisere bærekraft slik som Patagonia, vil ikke det ha en effekt på måten vi lever på? Vil det ikke kunne samle oss rundt noe viktig som alle kan ta del i, og som kun kan gjøre en forskjell om vi står sammen? Hvordan ville samfunnet sett ut hvis reklame og produkter var gjennomsyret av bærekraftig tenking? Hva om vi fikk noen nye idealer å se opp til istedenfor modeller hvor utseende blir fokus. Man sammenligner seg stadig med andre og føler ofte at man kommer til kort, men hva om reklamene kunne formidle bærekraftige verdier istedenfor å konstant minne deg på ditt eget forbedringspotensial i forhold til egen person, identitet og utseende.   

Forbrukersamfunnet tvinger deg til å kjøpe ting for å føle deg bra og mange tørr ikke å ta et oppgjør med hvem de er uten tingene. Som mennesker har vi et stort behov for anerkjennelse og for å bli akseptert og dessverre handler det ofte om hva man eier eller ikke eier. Materialismen skaper splid og gjør oss mer egoistiske, man verner godt om seg og sitt, istedenfor å invitere til fellesskap sitter man ofte på hver sin tue og sammenligner seg – hvem er lykkeligst? Dessverre kan ting aldri gjøre deg lykkelig over lengre tid, men hvis produkter kan signalisere noe med dypere mening kanskje det kan gi dypere forhold mennesker imellom? Lykke er vanskelig å definere og er forskjellig for ulike mennesker, men jeg tror samhold og fellesskap ofte er en fellesnevner. 

Jeg tror grunnen til at veldig mange mennesker lukker øynene for klimakrisen er at de ikke vet hvordan de skal ta tak i det – de har ikke fått en klar beskjed om hva de skal eller kan gjøre. Ved å designe og lage produkter som gir deg et tydelig signal om hvilke verdier de står for og forteller deg hvordan du kan leve i pakt med naturen vil det bli lettere for folk å ha en mer bærekraftig livsstil.

Det er mye fokus på enkeltindividet og dets stadige forbedringspotensial i vårt samfunn, både privat og i skolen/ arbeidslivet. Privat skal du sjonglere mange roller og helst være den perfekte mor/far, kone/mann, datter/sønn, bror/søster og venn og i skolen og arbeidslivet skal du til enhver tid forbedre deg og prestere. ”Hvordan du skal nå ditt fulle potensial” får du selvfølgelig hjelp til i en av de selvhjelpsbøkene som det plutselig bugner av på biblioteket og i bokhandelen. Men hva gjør denne jakten på ’det perfekte jeg’ med oss?

 Det er først fra mot vår egen tid at jakten på autentisitet er blitt del av det generelle kulturbildet, der vi for enhver pris må finne oss selv, være oss selv og realisere oss selv. (…) Vår samtid er dominert av kulturtrekk som innebærer en ny kontekst for selvet. Et overveiende materialistisk og individualisert samfunn endrer vår oppfatning av dette begrepet. I denne konteksten kan forestillingen om autentisitet og selvautorisering fort forfalle til selvsentrering og selvopptatthet. (…) Over tid virker det som om ansvaret er forskjøvet fra det sosiale og samfunnsetiske til det å ta vare på seg selv og sine interesser. (Foros & Vetlesen, 2012, s. 186)

Sitatet gjenspeiler en spenning mellom selvsentrering og ansvaret for det sosiale og samfunnsetiske. Hva skjedde med å være ansvarlige samfunnsborgere? Jeg tror det vil være sunt for oss både som individer og samfunn å fokusere på noe utenfor oss selv - at hver og en av oss tar et ansvar - enten det er stort eller lite for å ta bedre vare på hverandre og på jorda vi lever på. 

Det endelige målet med å designe bærekraftige produkter er å forme et bærekraftig samfunn der selve produktene skal oppfordre til en bærekraftig livsstil. Med dette som bakteppe har jeg troen på at bærekraftige produkter også kan være en pådriver for gode sosiale forhold og for mer meningsfulle liv der enkeltindividet kan realisere seg selv til gode for fellesskapet. Istedenfor å bruke all energi på individuell suksess tvinger klimakrisen oss til å stå sammen og jobbe for noe som er større enn oss selv.